Dette blogginnlegget skrev jeg (uten å publisere det) for et par år tilbake mens jeg jobbet i videregående. Når jeg leser det nå ser jeg at jeg fremdeles kan stå inne for det som står der. Blant lærerutdannere jeg snakker med, er det ganske stor enighet om at undervisningen i videregående skole ofte er ganske "instrumentell" og fokuserer mer på prosedyriske ferdigheter framfor begrepsmessig forståelse. Min egen undervisning ville kanskje også komme i denne kategorien. Likevel er det ikke sikkert jeg ville gjort ting så veldig annerledes...
Arbeidsmiljø, problemløsing og struktur
Hva er det som kjennetegner god matematikkundervisning? Forskning og
teori innenfor pedagogikk og matematikkdidaktikk søker på forskjellig
vis å belyse dette spørsmålet. Noen prinsipper er jeg glad for å kjenne
til, og for å diskutere didaktiske spørsmål kollegialt er det svært
nyttig med felles begrepsforståelse. Men når alt kommer til alt er nok
kløften mellom lærerhåndverket i praksis og de idealene som framholdes i
teorien fremdeles veldig til stede.
For min del er utgangspunktet årslange kurs med elevgrupper på 25-30 elever. I en travel skolehverdag skal de lære seg et matematikkpensum som oppleves som omfattende og vanskelig. Til tross for at det er vår tids stor skoletrend, erkjenner jeg gjerne at jeg ikke er særskilt opptatt av prøver og vurdering. Riktignok har vi et system (som jeg gjerne skriver om ved en senere anldening) for å systematisk gi faglig vurdering og tilbakemelding. Men dette er til dels konstruert for å møte formelle krav til såkalte vurderingssituasjoner, og selvsagt at elevene skal ha en karakter.
I dette blogginnlegget vil jeg gi en slags oppsummering av hva jeg ønsker å fokuserer på i mitt arbeid med elevene.
Arbeidsmiljø
Jeg tror elevene mine vil være enig i at jeg i større grad enn vurdering, vektlegger at det skal være et godt arbeidsmiljø. For å jobbe med matematikk kreves en viss arbeidsro, og videre ønsker jeg at det skal være en stemning og kultur for å jobbe med matematiske problemer. Et godt arbeidsmiljø i matematikk innebærer etter mitt syn en atmosfære der en kan stille spørsmål, undre seg, diskutere - og samtidig holde et akseptabelt lydnivå i et (overfylt) klasserom. Jeg vil anta at det blant elevene mine er dem som er lei av at jeg stadig fokuserer på dette med arbeidsmiljø, men samtidig tror jeg de foretrekker å ha matematikkundervisning der det er arbeidsro og en viss grad av orden. Min erfaring er at dette ikke kommer av seg selv, og at det er en av lærerens viktigste oppgaver å sikre dette.
Problemløsing
Ideelt skulle jeg sett at problemløsing (i den tradisjonen som er beskrevet av Polya, Schoenfeldt mf.) var grunnlaget for en større del av min matematikkundervisning. Mens jeg føler vi lykkes med å skape gode arbeidsmiljø, føler jeg at vi har lang vei å gå i forhold til å vri undervisningensformen mot en mer problemløsende type. De to viktigste årsakene til dette er de formelle kravene til progresjon, vurderingssituasjoner, karakterer og eksamen, og at elevene normalt er vant til å jobbe på en tradisjonell måte. De årene det ikke var eksamen i faget 1T lyktes vi for øvrig ganske godt med et problemløsingsprosjekt mot slutten av skoleåret. Dette tror jeg elevene drar nytte av idag, ett og to år senere (flesteparten tar nå S1, S2, R1 eller R2).
Struktur
For elever som skal ta et matematikkfag i videregående skole er det et endelig antall timer undervisning, og det er en øvre grense for hvor mye tid det kan forventes at elevene skal jobbe med faget utenom undervisningen. Vi som har lært oss en del matematikk, og som nå underviser faget, er vel ganske trygge på at det er kontinuerlig arbeid over tid som gir resultater (skippertak er greit, men må komme i tillegg). De elevene som har gode arbeidsvaner, relativt god orden i oppgavejobbing (og føring) ser ut til å ha en fordel her. I tillegg til å lære seg matematikk, tror jeg elever tjener på å lære seg å bli gode til å lære seg matematikk. Og dette krevet en viss struktur.
Jeg tror derfor det er hensiktsmessig å fokusere på hvordan elevene jobber. For eksempel hvordan elevene løser og fører oppgaver, hvordan de fører notater og hvordan de bearbeider stoffet over tid. I tillegg mener jeg at min føring på tavla, i prøver og løsningsforslag osv. må ha holde en slags eksemplarisk kvalitet elevene kan strekke seg etter.
Så hva kjennetegner god matematikkundervisning? Det som kjennetegner min undervisning er kanskje disse tre punktene: arbeidsmiljø, problemløsende atmosfære og en tydelig struktur. Og ja, jeg tror det gjør min undervisning bedre.
