Et nyttig lite verktøy...

Når jeg skal skrive matematiske uttrykk inn i nettsideskjemaer (slik som det jeg sitter og skriver i akkurat nå), er det alltid en utfordring å få disse til å se bra ut når det skal publiseres. La oss si jeg har lyst til å skrive litt om den interessante tallfølgen:

1/2, 3/4, 7/8, 15/16...

Med programmet Enso TeX anywhere kan jeg trylle TeX-kode til pene små bilder. Som ved et trylleslag kan jeg få

\[\frac{1}{2},\frac{3}{4},\frac{7}{8},\frac{15}{16}...\]

til å se ut som

Bokprosjekt underveis

Nå er det klart at jeg skal undervise GLSM (Grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring) studieåret 2011/12. Alt i alt blir det fjerde året jeg underviser matematikkdelen av dette kurset som utdanner lærere for småskoletrinnet.

Mens det finnes mye relevant litteratur i matematikkdidaktikk, har det har vært en utfordring å finne et egnet matematikkfaglig pensum til dette kurset. Kurset skal sikre studentene gode fagkunnskaper i matematikk og da trengs det en lærebok med teori, eksempler og oppgaver. Problemet er at læreverk skrevet for den ordinære lærerutdanningen ikke er like egnet for GLSM-studentenen, noe evaluaringen av fjorårets kurs bekrefter.

Derfor har jeg tatt skjeen i egen hånd og er godt i gang med arbeidet å skrive en egen lærebok som skal dekke det matematikkfaglige behovet for et GLSM-kurs med 10-15 sp. matematikk. Resultatet forligger nok i siste liten til oppstart høsten 2011.

Analyseseminar på SVGS

Nå begynner det å bli noen år siden jeg var matematikkstudent. Som lærer opplever jeg at noen kunnskaper styrkes av å undervise matematikk hver dag, mens andre kunnskaper fort går i glemmeboka. Fra dag til dag blir fokuset naturlig nok de emnene som er en del av pensum, og de kollegiale diskusjonene handler oftere om didaktiske eller it-relaterte spørsmål enn om det rent matematikkfaglige.

Jeg er overbevist om at man blir en bedre matematikklærer av å selv studere faget videre. Det holder en skjerpet og oppdatert, og gir anledning til "å løfte blikket" mot dypere problemstillinger mange av elevene våre vil møte i senere studier.

Da er det gledelig at vi nå har startet et felles utviklingsarbeid der vi fresher opp kunnskapene i sentrale matematikkfaglige emner. Premissen er at vi jobber på et høyere matematikkfaglig nivå enn det vi underviser til daglig. For noen fungerer det nok som oppfriskning, for andre er det en anledning til å lære noe nytt. Et knippe av matematikklærerene på Sandnes møtes nå foran en tavle én gang i uka, og diskuterer. Forhåpentligvis vil dette gjøre oss til en enda bedre matematikkseksjon i årene som kommer.

(Heftet vi jobber med akkurat nå er "Begreper i analyse" skrevet av Professor Olav Nygaard, UiA.)

Ikke godta lærerløse timer!

Hvis læreren er forhindret fra å møte til undervisningen må en annen kvalifisert person tre inn for å gjøre den fraværende lærerens jobb. Ellers kan ikke skolen påstå at det har blitt holdt noen undervisning.

Desverre er mitt inntrykk er at det blir stadig mer utbredt å ikke sette inn vikar når læreren er borte. Det hersker en holdning i videregående skole om at undervisning kan finne sted uten at det er noen lærer tilstede. Samtidig som det føres nøye regning med at elever får det timetallet de har krav på i fagene, er det en utbredt aksept for lærerløse timer framfor å sette inn vikar.

På kort sikt sparer skolene/skoleeier penger på å holde nede vikarbruken. I praksis fører dette til at skoledrift framstår som mindre kostnadskrevende enn det i realiteten er.

Det er brukerne, altså elevene, som blir ført bak lyset. Mitt råd er som følger: Ikke godta lærerløse timer.

Barne-tv i kveld!

I kveld starter matematikk-barnetv på NRK Super. Det skal Synne (5), Kamilla (snart 2) og jeg få med oss. Blir nok spennende.

Dropp kalkulator og løsningsforslag i R2

Etter å ha hatt et parti oppe i muntlige eksamen i matematikk S2 har det blitt ganske klart for meg. Elevene kan nesten ikke hoderegning. Neste skoleår vil jeg forsøke å legge en restriktiv linje på bruk av lommeregner og fokusere på hoderegning året gjennom. Spesielt ovenfor de nye elevene i 1T. Hvor restriktiv gjenstår å se, men det kan bli aktuelt å kopier opp tabeller over sentrale funksjoner for holde lommeregneren nede i sekken. Digitale verktøy på PC'en vil vi jo fremdeles få bruk for. Så skal jeg skrive om hvordan det går.

En helt annen ting: Jeg har skrevet et løsningsforslag på årets R2-eksamen som finnes i diverse-menyen til høyre. Gi tilbakemelding om det skulle være noe.

Skoleåret over?

Vi har nå avsluttet heldagsprøveperioden ved Sandnes vgs. I matematikkfagene mine er heldagsprøva en viktig begivenhet. Ikke bare er det den viktigste vurderingssituasjonen i løpet av året, men den danner også en slags oppsummering av det vi har lært gjennom kurset. I en viss forstand blir trådende samlet her.

Da er det kanskje ikke overraskende at elevene girer litt ned når denne prøva er gjennomført. Hva driver elevene når den store milepælen er passert? Tredjeklassingene mine, spesielt den livlige S2-gjengen, er eksplisitte på at nå er det russetid som gjelder - ikke skolearbeid.

Som inspirert matematikklektor legger jeg opp til at eleven skal la seg motivere av matematikken i seg selv, spesielt nå når den ytre motivasjonsfaktoren er mindre til stede. Også kan jeg jo alltids true litt om eksamen.

(En annen idé er selvsagt at perioden for sluttvurdering faktisk kommer mot slutten av semesteret, men den avgjørelsen er ikke opp til meg.)